mandag 24. mai 2010

Organdonasjon - livsviktig for noen

Nå har jeg gjort det. Jeg har sagt "JA" til organdonasjon. Jeg har informert mine to nærmeste, altså Jonas og Martine (hun forstår det jo selvfølgelig ikke, men jeg anser henne som min nærmeste), og skrevet på et donorkort som jeg har lagt i lommeboka mi. Ja! Så lett er det! Jeg syns alle skulle si "JA" til ordandonasjon, så lenge de har friske organer. Enn om det plutselig var du som trengte et organ, og de ikke hadde noen å tilby deg? Eller barnet ditt?


Si "JA" til organdonasjon, så redder du kanskje liv. Du har jo ikke bruk for dem!

Var det noen som ble organdonor etter dette innlegget?

♥ Siljemor

4 kommentarer:

Anonym sa...

Nei, jeg skal ha mine organ i tilfelle mine fremtidige barn skulle trenge det, eller kanskje noen i familien.. :)

Siljemor sa...

Dette er jo snakk om når en dør, og da har du jo ingen fremtidige barn å tenke på. De legger jo ikke organene på is heller da. ;)

EndeligMamma sa...

Så bra! Dette er noe jeg syns alle skal gjøre :)

Jeg har gått med mitt kort i lommeboken i flere år, håper flere gjør det samme.

Fin blogg du har!
klem :)

Erna Kristin sa...

Ja, det var nokk det. :)