fredag 19. november 2010

Hvem er jeg, spør mange. “Hvem er du?” Hva skal man svare på det egentlig? Det finnes vel egentlig bare et svar. Jeg er meg.
Det man derimot kan gjøre er å definere seg selv. Jeg definerer meg selv som et godt menneske. Jeg definerer meg selv som et positivt menneske. Et strebende menneske. Et lærevillig menneske.
Jeg er perfeksjonist. Jeg er systematiker. Perfeksjon og system er viktig for meg. Andre ting som er viktig for meg er nestekjærlighet og  solidaritet. Jeg syns også det er ganske viktig å kommunisere og å vise følelser. Jeg elsker å kommunisere med andre mennesker og tror verden blir et litt bedre sted hver gang du sier “hei” til et nytt menneske. Si hei, BlimE!
Jeg føler at jeg utvikler meg mer og mer for hvert menneske jeg prater med. Man lærer alltid noe nytt av et nytt menneske. Du kommer aldri til å møte et menneske som forteller deg bare ting du vet. Jeg elsker mennesker. Mennesket er og blir det mest fascinerende i universet.
Universet er utrolig stort, og det skremmer meg. Jeg blir lett skremt og har mange redsler. Jeg er forferdelig redd for edderkopper og høyder. Jeg er redd for å miste kontrollen. Jeg er redd for å miste meg selv, og dem jeg er glad i. Men selv om jeg er redd for at de rundt meg skal dø, så er jeg ikke redd for min egen død. Alle skal vi jo dø engang?
Men når jeg derimot skal dø, håper jeg at jeg runder av livet i et lykkelig øyeblikk. Å drukne virker så grusomt, og jeg liker verken kulde eller varme, så å fryse eller brenne i hjel funker nok heller ikke for meg. Kanskje å dø i min kjæres armkrok en koselig lørdagskveld hadde vært noe? Jeg er en håpløs romantiker. Er det derfor jeg er singel?
Jeg krever mye oppmerksomhet, men ikke så mye oppmerksomhet at jeg er grenseløs. Jeg setter meg grenser, og som regel klarer jeg å ikke trå over dem. Mange tror kanskje jeg krever mer oppmerksomhet enn jeg egentlig gjør, fordi jeg liker å vie andre mennesker min oppmerksomhet. Jeg blir lett fascinert, spesielt av mennesker, og når jeg blir fascinert, så må jeg gjøre nærmere undersøkelser. Dermed kan jeg virke litt masete… og det er jeg sikkert også!
Jeg er irriterende, og jeg er rar. Jeg kommer sikkert aldri til å finne meg en kjæreste igjen. Han må i så fall også være rar… og smart.. Og tøysete. Humor er veldig viktig! Helst litt sprø humor, sånn som meg. Jeg elsker Monty Python, Storbynatt og Radioresepsjonen. Kristoffer Schau er også helt vanvittig morsom, og vanvittig sexy. Han er jo helt på kanten.
Jeg liker at menn er litt på kanten, siden jeg selv ikke er så flink til å være det. Jeg er opptatt av at barn skal ha en stabil og trygg oppvekst, så da kan jeg ikke leve på kanten. Jeg syns det er viktig med en god oppdragelse, og barn, nei, mennesker generelt, skal være høflige. Uhøflige mennesker ligger ikke høyt på lista hos meg. Jeg prøver å gi alle en sjanse til å imponere. Jeg prøver å slutte å snakke dritt om folk, for hva er egentlig poenget? Det kommer ikke noe godt ut av det uansett. Det er en stygg uvane.
Uvaner har jeg også, bla. så biter jeg negler. Jeg prøver å slutte, men jeg er et vanedyr. Tidligere bestilte jeg alltid en moccha når jeg var på kafé. Helt til jeg en dag bestemte jeg meg for å prøve noe nytt, og bestilte en cappuccino. Nå bestiller jeg alltid en cappuccino. Jaja, jeg prøvde i hvert fall! Jeg er ganske flink til å prøve nye ting, men det er ikke alltid de nye tingene faller i smak. Man kan ikke like alt, sånn er det bare.
Jeg liker ikke lakris. Jeg hater lakris. Jeg er en lakrishater. Det finnes mange måter å bøye og forme setningen på, men du har forstått poenget.
Jeg liker å bøye og forme setninger. Jeg liker grammatikk. Jeg liker faget “norsk”. Jeg liker å skrive. Jeg var god til det engang, men jeg vet ikke helt om ferdigheten fremdeles sitter inne.
Jeg liker å lese. Jeg er stor fan av god norsk skjønnlitteratur. Jeg drømmer om et hus med bibliotek. Et bibliotek som er høyt under taket, med rekker og rader av god norsk skjønnlitteratur. Bøkene skal selvfølgelig være alfabetisert etter forfatter, dette er veldig viktig. Inne i biblioteket skal det være ørelappstoler.
Husets kjøkken skal ha et verdenskart over middagsbordet. Dette skal brukes i familiens flittige diskusjoner om verdensgeografi. Jeg har aldri vært spesielt god i geografi, men det er forferdelig interessant.
Det må bygges eget vaskerom i huset, da jeg ikke er spesielt flink til å holde skittentøyet i sjakk. Huset skal forresten være hvitt. Det er min store drøm - et hus utenfor byen, med stakittgjerde, ripsbusker og hengekøye. Jeg vil egentlig tegne huset selv, men kan også tenke meg å kjøpe et gammelt hus og totalrenovere det… og det skal være hvitt. Sa jeg det?
Jeg gjentar ofte meg selv, beklager. Jeg elsker interiør. Jeg elsker hvitt interiør. Det er så vakkert og tidløst. Iom. at jeg elsker hvitt, har jeg et problem. Jeg elsker nemlig også lyd. Et stereoanlegg med tilbehør er som regel sort, stort, og stygt å se på. Derfor trenger jeg en handy mann, som kan installere et anlegg med god lyd, på en smart måte. Jeg kan ikke bøye meg noen av veiene, for jeg elsker lyden og interiøret like høyt.
Jeg elsker musikk, og musikk er ingenting uten god lyd! Jeg liker å høre på musikk. Jeg liker å se på musikk, lese musikk, og spille musikk. I mine tidlige tenår spilte jeg trommer. Det var utrolig gøy! Jeg er altså musikalsk. Jeg er også poetisk. Poesi er vakkert, og virkelig noe jeg kunne tenkt meg å lest mer av.
Jeg er ikke naturveik, men jeg brekker meg av Stabburets “makrell i tomat”.



... litt rar avrunding kanskje, men igjen, så er jeg veldig rar. :-)

1 kommentar:

Tine Renate sa...

"Et stereoanlegg med tilbehør er som regel sort, stort, og stygt å se på." - e du gææærn?? :P Eg ælsk anlegg :D de e nice! kanskje litt småporno å sjå tel :P

"jeg er et vanedyr. Tidligere bestilte jeg alltid en moccha når jeg var på kafé. Helt til jeg en dag bestemte jeg meg for å prøve noe nytt, og bestilte en cappuccino. Nå bestiller jeg alltid en cappuccino. Jaja, jeg prøvde i hvert fall! Jeg er ganske flink til å prøve nye ting,.." - ? :P likt den der sammenhengen :P