fredag 25. mars 2011

Når jeg blir stor

Når blir man egentlig stor? Og hva er definisjonen på "å bli stor"?
... og blir man noengang "stor" ?

Jeg prøvde Google. Tro det eller ei, men der fant jeg ingen svar. Veldig skuffende, siden jeg trodde Google visste alt..
Jeg tenkte jeg kunne spørre mamma, men hun ligger på sofaen og sover, så ikke mye hjelp der, gitt!
Javel, da får jeg vel bruke min egen mesterhjerne da. Det skulle jo ikke bli noe problem, siden tanker og analyser er det jeg kan best.
Lenge leve tanker og analyser!

Det første jeg tenker når jeg hører frasen "å bli stor", er komplett lykke. Når man har "blitt stor", er man kommet til det punktet i livet der alt er perfekt. Du har oppnådd alt du vil i livet, du har gjort de tingene du ville gjøre, opplevd de steder du ville oppleve, og du har fått oppfyllt alle ønsker du måtte ha. Du har møtt de menneskene du ville møte, sett de konserter du ville se..
Når alt dette er på plass, er du "blitt stor".

Definisjonen på "å bli stor" kan vel da sies å være... komplett lykke?
Du har fått alt du ønsket deg i livet, og kunne ikke bedt om noe mer.

Men blir man noengang "stor"? Nei, det tror jeg ikke. 
Mennesker er for kravstore. Ingenting blir noensinne perfekt. Du får aldri oppnådd alt du vil her i livet, fordi du alltid får nye idéer om ting du vil oppnå. Du kommer alltid på noe nytt du vil gjøre før du dør. Det er alltid et nytt sted du kan besøke, og det finnes alltid noe nytt å ønske seg. Du vil alltid møte nye, utrolige mennesker, og sist men ikke minst, verden gjemmer på altfor mye fantastisk musikk, så det finnes alltid en ny konsert man kan se!

Ingen kommentarer: