lørdag 31. mars 2012

Lavkarbo - rett og slett farlig?


 Lavkarbo – rett og slett farlig? 
En fordypningsoppgave
av
Silje Andrea Holm


Lavkarbo er i vinden som aldri før, og praktiseres ikke lenger bare som en hurtig slankekur for overvektige, men også som en livsstil. Folk bytter ut ris, pasta, potet, sukker og frukt, med fett, fett, og atter fett. Er dette en sunn livsstil? Kan virkelig et kosthold med så mye fett over lang tid være bra for kroppen?

Lavkarbo-dietten var i utgangspunktet en slankekur som leger anbefalte overvektige pasienter før operasjoner. Dette fordi pasientene ofte måtte gå ned mange kilo, på kort tid. Dietten ble da lagt opp av kvalifisert helsepersonell, som ga instruksjoner i hva slags tilleggspreparater som måtte inntas. Pasienten ble nøye oppfulgt av leger og helsepersonell under hele dietten. Når målet var nådd, måtte pasienten sakte innføres til normal, sunn kost igjen.
Det finnes flere varianter av lavkarbo-dietter, men mest kjent er nok Atkins-, Fedon Lindberg- og Ketolyse-dietten. Felles for disse lavkarbo-diettene er måten de fungerer på. Når du kutter ut karbohydrater og tilfører fett, vil fettet du tilfører forbrenne det fettet kroppen din har lagret. Dette kalles ketose. Ketose er kroppens reserveløsning for å skaffe alternativ energi fra fett, når kroppen ikke blir tilført nok glukose (karbohydrater). Kroppsfettet blir brutt ned til ketonstoffer, som heretter blir kroppens viktigste energikilde. Denne prosessen fører til at kroppen oppløser sine fettlagre, og forbrenner dem. Ergo, fett forbrenner fett.

Det er ingen tvil om at lavkarbo fungerer som en rask slankekur; du mister mange kilo på kort tid. Dette kan jeg, undertegnede, fortelle med sikkerhet, da jeg selv har prøvd det.
Leger som anbefaler denne dietten kommer med lovnader som forbedring av psykisk helse, bedre blodsukkerverdier, mindre risiko for diabetes type 2, mindre risiko for hjerte- og kar-sykdommer, og ikke minst forbedret livskvalitet. Det er bevist at blodsukkerverdien blir forbedret, men angående de andre punktene finnes det ingen langsiktig forskning, og de lærde strides. Ernæringsfysiolog Mette Helvik Morken har doktorgrad i ernæring, og kommer med dette utsagnet om lavkarbo: ”Et lavkarbokosthold kan være et behandlingsalternativ ved fedme. Vektreduksjon vil, uavhengig av metode, bedre fettsammensetningen i blodet, redusere et høyt blodtrykk og bedre glukoseresistens. Når vektreduksjon er oppnådd og vekten er stabil er det viktig å tenke langsiktig. Da vil Helsedirektoratet sine anbefalinger være optimale.”  Helsedirektoratets anbefalinger er utviklet nettopp for å forebygge hjerte- og kar-sykdommer, og går ut på å spise mindre mettet fett, sukker og rødt kjøtt, mer grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. En lavkarbo-diett følger nesten ingen av disse anbefalingene; man spiser mer mettet fett og rødt kjøtt, mindre grønnsaker, frukt og bær, og så og si ingen grove kornprodukter. Under en diett som dette, inntas det enorme mengder mettet fett, og dette er kanskje ikke skadelig på kort sikt, men hva med dem som lever en lavkarbo-livsstil? De som lever av mettet fett. Tenk på alle barna som blir oppdratt under en slik livsstil, hvordan er helsa deres når de runder 20 år? Det eneste som er felles for et sunt, anbefalt kosthold og en lavkarbo-diett, er unngåelsen av sukker. Men som erfaren lavkarbo-slanker, vet jeg at det hungres etter det søte under en sånn diett,  og dermed går man for det nest beste, nemlig kunstige søtningsstoffer, og det diskuteres også frem og tilbake om disse stoffene er skadelige.
Når man går på en slik diett, spiser man også mye proteiner. Proteiner gir fra seg mange avfallsstoffer, som skilles ut via urinen. Hvis man ikke er påpasselig og drikker masse vann, vil ikke alle avfallsstoffene skilles ut. De vil samle seg i nyrene, og nyrene kan på sikt bli skadet.  Som tidligere nevnt, anbefales man også en del tilleggspreparater, som multivitaminer, multimineraler og Omega-3. Uten daglig inntak av disse kan det føre til dårlig helse, da svært lite av disse stoffene kommer via lavkarbokost.
Utelukking av karbohydrater fra kostholdet, kan også påvirke stoffskiftet ditt på en negativ måte, og ved å kutte ut alle kornprodukter, vil tarmhelsen bli betraktelig dårligere, og man kan på sikt utvikle feks. tykktarmskreft.

Vil vi virkelig utsette kroppen og helsa vår for alt dette? Forskning viser til en del positive virkninger av en lavkarbo-diett, men de negative virkningene av en lavkarbo-livsstil gir oss en forståelse for hvorfor det bør slutte der; etter dietten er avsluttet og målet er nådd. Hvis du skal gjennomføre en slik diett – gjør det i samråd med lege.
Kilder

Boka ”Slank med Ketolysekuren – en enklere vei til et lettere liv” av Torkil P. Andersen

fredag 30. mars 2012

You rocked my world

Akkurat nå har jeg sånn øresus at jeg kan nesten ikke høre meg selv tenke. Var det verdt det..? Ja!
Under min daglige morratrettsurfing kom jeg over et arrangement på Facebook, og ble helt rystet over at jeg ikke hadde sett dette tidligere. Where has your head been at, tenkte jeg, og satt pekefingeren mot meg selv.


Dette var jo nesten for godt til å være sant... Tre band til den nette pris av 170 kr? Tre band?! Håhå, jezzz, I am in. Tok med meg rockegutta mine, Kristoffer og Sindre, noe jeg trooor de satte pris på. Eller hva sier dere gutter, det var kanskje bare dritt? I så fall, beklager, det skal aldri gjenta seg, noen sinne!

Først ut var Sudan (tidligere kjent som Mageplask). 

Dette var et nytt band for meg; prøvde å sjekke dem ut på Spotify tidligere i kveld, men der lå de altså ikke. Dette er andre gangen jeg har dratt på konsert på Blæst, til et supportband jeg aldri har hørt om før. Sist var bandet trønderne Jack Dalton, som overrasket stort! Og Blæst holder tradisjonen tro, og serverer meg igjen et fantastisk supportband på et lekkert sølvfat. Sudan hadde hotte bandmedlemmer, rå moves, musikk som setter seg på hjernen, og ikke minst en utrolig livlig sceneopptreden! Eller skal vi kalle det "ligge-naken-på-gulvet-opptreden"? Ja, vokalisten kledde faktisk av seg skjorta (kan ikke bebreide han for det, det var nemlig en million varmegrader på lille Blæst) og la seg på gulvet mens han klamret seg til mikrofonen og growlet videre gjennom sangen. Jeg ble desverre akkurat for sein til å fotografere dette minneverdige øyeblikket, men tro meg, det kommer jeg aldri til å glemme.

Neste ut var Djerv, og vakre Agnete Kjølsrud.
.. og tro meg, hvis dere klarer å tro på det, Agnete er mye vakrere i virkeligheten enn på alle bildene du har sett av henne. Jeg og Agnete hadde 20 sekunder øyekontakt, hvor hun smilte til meg, og jeg smilte tilbake - aw, den dama! Musikken har jeg hørt en del på fra før, så Djerv var slettes ikke et ukjent band for meg. Noen av de sexye band-dudene var litt for konsentrerte, slik at de glemte sceneshowet, men Agnete gjorde det så morsomt å se på, at hun veide opp for alle sammen. Nå kan jeg stolt minnes "da Agnete ga meg min første opplevelse av en stagedive på Blæst". Jeg var selvfølgelig for langt unna, for lita og for lav til å delta i dette, desverre. Men jeg fikk mine 20 sekunder - Agnete og jeg. ♥

Så kom det bandet som tydeligvis var den store headeren for kvelden; Dunderbeist.
Dette var også et nytt band for meg, men etter en runde med Spotify, kom jeg frem til at dette definitivt var noe jeg kunne digge! Mange dødmannseffekter, kjekke menn i fine klær, svart sminke som rant utover da bandets medlemmer ble svette, og en vokalist med en stor, herlig bart! Trenger du mer? Oh wait, there's mo-ore! Bandet spilte også ufattelig gode, metalliske, rockerytmer, gjorde et forrykende sceneshow; noe som resulterte i at publikum ble helt gale! Jeg sverger, folk lå over scenekanten og slikket vokalistens skotær. Og det er enda mer - de synger norske sanger! Kan det bli bedre?

Hver gang jeg er på rockekonserter (eller hva jeg nå skal kalle det) tar jeg meg selv i å bli forelsket i alle de awesome bandmennene. Ja, alle. Jeg tar meg selv i å sikle etter de stramme jeansene deres, de slitte Converse'ne, Vans'ene og militærstøvlene, de svære tatoveringene, og alle de rå hårfrisyrene deres. Hver gang sier jeg til meg selv at jeg skal gifte meg med en slik mann. En skikkelig mann; en rocker. Det er toppen av kransekaka, tenker jeg - det er min drøm. Men hver gang tar jeg også meg selv i å stirre utover de andre publikumerne som er der i salen sammen med meg, og tenker..: det er da ikke bare mannfolka som spiller i band som ser slik ut? Det er da ikke bare bandmannfolka som er rocka. Alle de som hører på rock er jo også rocka. Alle mannfolka som jobber på Carlings er rocka. Alle mannfolka som jobber på Platekompaniet er rocka. Dermed tar jeg også meg selv i, hver gang, å slå fra meg den drømmen, og lage meg en ny drøm: nemlig å bli sammen med en rocker. Å få meg en rockekjæreste.

Helt på tampen av innlegget vil jeg si at dette var et stooort, eller flere små, fra meg;
Sjekk ut SUDAN, DJERV & DUNDERBEIST hvis du er i det rocka hjørnet - du kommer ikke til å angre.

Takk til dere, og Blæst - you rocked my world!

torsdag 29. mars 2012

Mint is so 2012


Aw, nå som mintfargen er i skuddet, hadde ikke disse Converse'ene vært bare heeelmaks?! Hadde ihvertfall passet fint for meg som ikke kan ha mintfargen opp mot ansiktet. (affiliateslenke)

"Jeg er norsk."


Skrivedag i norsk, torsdag 02.02.12, Silje Andrea Holm, 1A

Oppgave 2: (novelle) Jeg er norsk.



Hun dukket under – ville bare bli der. Bli der til alt gikk over. Men til tross for sin fantastiske evne til å holde pusten, måtte hun opp igjen. Hodet hennes brøt den blå, speilaktige overflaten mens hun tok et dypt åndedrag. Hun speidet sakte over det blå speilet, før hun dukket under igjen.
Det er så fantastisk stille her, tenkte hun.
Hun ville bare være her, under det blå speilet, i stillheten, helt for seg selv. Alt ville vært så mye enklere da. Ingen kunne se henne fra overflaten, ingenting som ble sagt kunne hun høre, ingen kunne skade henne. Her, under det blå speilet, var hun trygg. Trygg fra omverdenen.

”Sarah, går det bra med deg eller? Jeg så deg nesten ikke under treninga, begynte å lure på om du hadde drukna eller no’.”
Om det bare hadde vært så enkelt.
”Neida, jeg bare øvde litt på undervannssvømminga. Det går fint.”
Hun tørket ferdig resten av det lange, glinsende, svarte håret, før hun heiv sekken over ryggen og gikk.
”Hadet da, Sarah! Sees i morgen, sant?”
Ville ikke satsa på det.
”Ja, såklart! Kl. 19.00, sant?”

Det kom et smell fra den overdekorerte soveromsdøra hjemme i Kreklingveien 2.
Ett minutt etter banket det forsiktig på.
”Sarah, kan jeg komme inn?”
Må du?
”Døra er åpen.”
Døra gikk forsiktig opp, og inn i det kaotiske pikerommet steg en høy, mørk mann. Han satte seg forsiktig ned på det oransje sengeteppet. Han la en hånd på kneet hennes. En hånd som minte om krig og tortur. En hånd som hadde gjennomgått mye for å få tilbake sin frihet.
”Det går fint, pappa, jeg var bare litt uheldig med døra”.
Han så henne rett inn i øynene.
Faen, han skjønner alt. Han kjenner meg for godt.
”Ja, greit! Det var han der idioten på guttelaget igjen, ok?! Han er sikkert forelska i meg eller noe sånt.”
Hvem er det jeg lurer, han kunne aldri vært forelska i meg. Han er jo hvit, og forelsker seg bare i jenter med langt, lyst hår og rosenrøde lepper.
”Hva sa han denne gangen?”
”Ikke no’ spesielt, bare hele den der ’blablabla, du er utlending-regla’.”
Hun så i gulvet. Øyekroken hennes ble tårevåt. Hun kjente en tung arm over skuldrene sine.
”Sarah, hvorfor bryr du deg om hva denne tosken sier? Du vet jo at du er norsk. Selv om du ikke har samme hudfarge som alle de andre i klassen din, er du likevel norsk. Vi har jo snakket om dette en million ganger før?”
Hun var stum. Hun visste hva man mente. Hun visste hun var norsk.
Men jeg er fremdeles ikke hvit.

Sarah ble født mandag 15. november, 1996, på St. Olavs hospital i Trondheim, Norge. Hun var 50 cm og 3600 g. Hun hadde mengder med svart, silkemykt hår – og hun var mørk i huden. Faren hennes var flyktning fra Somalia, men hadde bodd i Norge siden 80-tallet. Det var da han hadde møtt moren til Sarah, som var ei brunhåra jente fra Namsos. Sarah snakket flytende norsk fra dag én, og gikk i norsk barnehage og på norsk skole. Foreldrene oppdro henne med norsk kultur. Ingenting ved henne skulle tilsi at hun ikke var norsk; bortsett fra hudfargen. Hun ble med på områdets svømmelag i en alder av bare 8 år, og ble fort en favoritt på laget; hun var god – pokker så god – og alle likte henne. Nå, i en alder av 16 år, var hun den beste svømmeren på jentelaget. For to år siden hadde guttelaget fått inn en ny gutt fra ei lita bygd utenfor Tromsø. Sarah hadde umiddelbart likt det hun så; lysebrunt hår som falt ned i ansiktet, brede skuldre, en antydning til six-pack – og de øynene. De lyseblå øynene. Hun elsket måten han lo på. Hun hadde brukt flere uker på å mote seg opp for å spørre om han ville være med på kino.
”Ehm, hei. Hei Mikkel.”
”Åh.. hei.”
”Eh, jeg.. Jeg bare lurte på om… om du ville være med på kino i morgen? Det går en ny film med Charlize Theron som visstnok skal være veldig bra, har jeg hørt.”
”Eh, sorry ass, menneh.. Tror du virkelig en hvit kjekkas som meg, går på kino med ei svart neger-hore som deg? Ikke faen.”

Hun husket fremdeles hvordan han hadde ledd da han snudde ryggen til henne og gikk. Etter den dagen hadde han ledd hver gang han gikk forbi henne. Plutselig elsket hun ikke latteren hans like høyt lenger. Det siste året hadde han til og med fått seg kjæreste, og tydeligvis fortalt henne hele historien, for nå var hun med på det også;
”Hei utlending, ligg unna typen min a’! Han vil ikke ha ei neger-hore som deg!”
Kjæresten hans var heldigvis ikke med på svømmelaget, der fikk hun fred. Dessverre trente guttelaget rett før jentelaget, så det ble alltid et par minutter overlapp med gutter og jenter i svømmehallen. På de få minuttene, klarte Mikkel alltid å få inn en punchline. Punchline’ene han var sjelden logisk, men de stakk allikevel. I dag hørtes den slik ut:
”Hei neger-hore! Vært på kino i det siste eller? Nei, regna med det, for ikke en gang neger-gutter vil være sammen med neger-jenter!”

Faren til Sarah hadde gått ned i stuen igjen. Hun lå dypt begravd i de store dungene med myke hodeputer. De var våte. Tankene spann rundt i hodet på henne. Hodet hennes var like kaotisk som soverommet hennes, men en ting var hun sikker på;
Jeg er norsk.

Hun svømte sakte gjennom det stille, blå speilet. Det var helt tomt der. Hun var den eneste i hele svømmehallen. Hun likte å dra dit på morgenen, for da fikk hun være helt alene. Ingen som var i veien i banen, ingen småunger som plaska rundt, og viktigst av alt; ingen Mikkel.
Hun elsket følelsen av vannet på kroppen. Hun kunne svømme i timevis. Bare hun og banen, ingenting annet betydde noe. I hvert fall ikke i dag, siden det var lørdag og hun slapp å stresse over til skole og mas etterpå. Hun holdt pusten og tok et dykk. Hun lukket øynene, og bare lå der. Bare fløt under vannet, fløt i det blå speilet. Hun lot alle tankene fare. Sinnet var stille.

Hun åpnet øynene brått. Hun hadde blitt dratt ut av stillheten. Dratt ut av roen og harmonien, av et svært plask. Hun sank, sank som en svær, tung kampestein. Hun var fast, hun klarte ikke å svømme opp mot overflaten. Det blå speilet var i ferd med å sluke henne! På overflata skimtet hun en skikkelse som forsvant vekk fra åsynet hennes. Hun kjente bunnen klemte mot ansiktet. Men nå var hun ikke tung lenger. Hun fløt litt opp fra bunnen, akkurat nok til at hun kunne stå på kne, men der stoppet det. Nå satt hun virkelig fast. Hun var knytt fast; noen hadde faktisk knytt henne fast i bassengveggen! Hun kjempet for å få seg løs, kjempet for livet, bokstavelig talt. Men hun var fast. Der var nytteløst. Hun kjente hun ble ør, døsig. Hun sluttet å kjempe; hun ga opp.
Det er så fantastisk stille her, tenkte hun.
Jeg vil bare være her, under det blå speilet, i stillheten, helt for meg selv. Alt blir så mye enklere nå. Ingen kan se meg fra overflaten, ingenting som blir sagt kan jeg høre, ingen kan skade meg. Her, under det blå speilet, er jeg trygg. Trygg fra omverdenen.

tirsdag 27. mars 2012

Man lærer så lenge man lever

Søndagsmorgen. Du står opp. Verden er ikke som i går.
Lyset skinner inn gjennom den blanke glassruta, fuglene kvitrer vakkert på den grønne siden av gjerdet.
Alt glitrer. Du ser verden med nye øyne.
Kvelden i går forandret alt. Han så på deg med beundring og nysgjerrighet. Du lot ham beundre deg.
Nå kommer følelsene. Nå kommer følgene og konsekvensene. Dritten.
Girl meets boy, girl falls in love, girl gets heartbroken. Same old shit, same old story.
Du blir knust. Du slutter å spise. Du slutter å le. Du slutter å smile.
Dager går, nye dager kommer. Du blir liksom aldri helt ferdig med det.
Helt til én dag, når du står opp, og føler deg litt lett på tå. Du føler deg litt bedre. Du vil feire.
En sort, ny kjole, blodrøde negler. Lange forføreriske lokker faller tilfeldig over skuldrene. Du møter dine beste venninner på byens kuleste utested. Du er i gang.
Din nye lett-på-tå-innstilling gjør deg modig - du er en våghals. Du leger alle sår, du føler deg helbredet. Du stopper ikke før du må, før du rett og slett ikke klarer mer. Før det blir svart.

Søndagsmorgen. Du står opp. Verden er ikke som i går.

mandag 26. mars 2012

Butterfly, butterfly


Visste du at en sommerfugl har 380 kromosomer?

Cosmic love

The stars, the moon, they have all been blown out, you left me in the dark. No dawn, no day, I'm always in this twilight, in the shadow of your heart.

And in the dark I can hear your heartbeat, and I try to find the sound.


Published with Blogger-droid v2.0.4

søndag 25. mars 2012

The perfect disease

I need you in the TV, I need you on the train, I need you every single which way
I need you in the mirrors, I need you in my bed, I need you to wreck my head.
I need you in the TV, I need you on the train, I need you just to stand in my way
I need you in the mirrors, I need you in my bed.

It was the perfect disease we had, something to argue and scream about
Who do I see about contracting back, and locking it somewhere it can't be ripped out.
It was the perfect disease we had, and in it's absence lies a painful fact
We all need someone to drive us mad.

New Hair Sunday











lørdag 24. mars 2012

Saturday Hair Fever






I dag skal jeg til frisøren og klippe bort no' hår
- gleeeder meg!
Har utrolig lyst å gjøre noe drastisk, men kjenner jeg meg selv, håret mitt og frisøren min rett, så skjer ikke det. Jeg mangler jo allerede hår på nesten halve hodet, hva mer drastisk kan jeg gjøre?

Any ideas, tankelesere?

Friday, I'm in love












Topper Carlings & Gina Tricot // Belte Gina Tricot// Gamle smykker

Noen bilder fra i går. Jeg har gått med støtte på håndleddet i noen dager nå, men i dag kunne jeg gå uten, uten problemer. Spent på hvor lenge det varer...


I morgen ryktes det berusning og mat med gode venner
- det er aldri feil på en lørdag!
Greit å ha noe å gjøre mens man venter på påske og skjærtorsdag. 

G N I T E






fredag 23. mars 2012

Swim good

God kveld i stua som vi ikke har. Men nå snakka vi kanskje om di stue?

I Bartebyen regner det som bare det, det sies at det er en 50årsflom(vet ikke hva det betyr, jeg). Ihvertfall er veier stengt og jernbanen i uorden. Fysjamegaltså.

Regnvær kommer som kjent med overraskelser, her er et bilde av vår overraskelse her i Kosekroken:



Sorry for crappy kvalitet, men jeg tok bildene i hui og hast før jeg skulle stelle meg for kvelden!
Ja, vi har da som dere kanskje kan se, en lekkasje, eller to, på kjøkkenet vårt. Bunkra opp med bøtte og håndduk som en midlertidig løsning til vi kanskje får gjort noe med det.

Jeg tør ikke sjekke værmeldinga, jeg... Jeg er så redd for at det skal se slik ut i tre uker fremover: 

Sykt deprimerende å se ut av vinduet når det er slik...

Vel, vel! Vi får vel bare krysse de kalde rosinfingrene våre her i Bartebyen, og håpe på bedre vær. 
Nå kan vi jo snart ro ned til sentrum! Noe som faktisk hadde vært litt kult.

Noe oppløftende å tenke på er at jeg skal til frisøren på lørdag - jippi!:)

tirsdag 20. mars 2012

Slukk meg for eg brenner


Tre timer matte er alltid digg på en tirsdagsmorgen.... Håper alle andre har en morsommere morgen enn meg. :-)

Published with Blogger-droid v2.0.4

mandag 19. mars 2012

"Gjengangere" av Henrik Ibsen

I kveld har jeg vært på Trøndelag teater og sett forestillingen "Gjengangere" av Henrik Ibsen.
Jeg elsker norsk litteratur, og gledet meg veldig.


"Helene Alving ser sin sønn rakne. Hun vet at han, hvis hun hadde vært mindre feig og mer ærlig, kunne fått slippe."


Jeg skal ikke avsløre noe av handlingen, men jeg vil anbefale alle som trenger et lite innslag av kultur å se denne oppsetningen. Espen Klouman Høiner (kjent fra bla. "Bare Bea" og "Switch") gjør en fantastisk tolkning av sin rolle. For dere som har sett "Himmelblå" var det også et kjent fjes derfra. Lyd- og lyseffektene var også helt utrolige. Absolutt verdt pengene!


Bilde og sitat fra dagbladet.no, da vi ikke fikk lov å ta bilder under forestillingen.

søndag 18. mars 2012

Sunny sunday











Sto opp til strålende sol her i Bartebyen, og bestemte meg for at jeg og Hilde måtte gå tur idag.
Jepp, jeg bestemte at vi måtte. Ingen bønn her i Kosekroken!
Spiste noen egg og en pølse, stelte meg mens jeg hørte på Disney-musikk, og så gikk vi. 

Turen gikk ned til Rosendal, over Lilleby, bortover Lade og gjennom Svartlamon. Videre gikk vi til Solsiden og tok en take-away ferskpresset juice fra Choco Boco - mmm, deilig! 
Deretter gikk vi til sentrum og Nordre gate hvor vi inntok en "Simon says"-pizza på Tulla Fischer. Vi ble stappmette, selv om en slik pizza egentlig er beregna bare på én person. Jikes!
Sur vind meldte seg og vi bestemte oss for å ta bussen hjem, men etter en bussrutesjekk med min søster (og tredje beboer i Kosekroken) hadde vi tre freakings kvarter å slå ihjel; takk mennesket for søndagsåpent Platekompani! 

Resten av dagen brukte vi på snop (fillern, jeg tar meg selv i å skrive det altfor ofte i det siste!) og film/tv/serie. 
Jeg elsker Prison Break. Dagens serieanbefaling fra meg! 
Vi ser sesong 2 nå, og det er kjempespennende! Jeg elsker rollene og skuespillerne der.


Wellwell, c yall l8r aligatuurs. 
I skrivende stund er det faktisk hvitt ute i Bartebyen... Hva skjedde med våren a'?

lørdag 17. mars 2012

Red leather jacket


Skinnjakke og bluse fra H&M Divided. 

Jakka hadde jeg sårt behov for, da jeg ikke hadde en eneste vårjakke jeg kunne bruke.
Nå stinker'n sigarettrøyk etter gårkveldens festligheter. Blurgh, ersj. 


Her skinner sola, og jeg lagde vafler til frokost. 
Jeg er rett og slett bare helt fantastisk, jeg.
Tjohei.

fredag 16. mars 2012

Music gets the best of me


Å starte morningen med musikk som får deg til å smile. #denfølelsen.

Published with Blogger-droid v2.0.4

torsdag 15. mars 2012

Morgenstund

Nydelig byggverk å starte dagen med.


Published with Blogger-droid v2.0.4

John Abruzzi

Sånn superdupermegaultrahyperkjempefort før jeg legger meg, må jeg bare si hva jeg syns om denne karakteren i Prison Break, spillt av Peter Stormare;



han er'så ufattelig badass!
Jømmi.
60 år til neste år, still lookin fab!
.. ok, dette er jo noen år siden da, men alikevel - creds.