tirsdag 27. mars 2012

Man lærer så lenge man lever

Søndagsmorgen. Du står opp. Verden er ikke som i går.
Lyset skinner inn gjennom den blanke glassruta, fuglene kvitrer vakkert på den grønne siden av gjerdet.
Alt glitrer. Du ser verden med nye øyne.
Kvelden i går forandret alt. Han så på deg med beundring og nysgjerrighet. Du lot ham beundre deg.
Nå kommer følelsene. Nå kommer følgene og konsekvensene. Dritten.
Girl meets boy, girl falls in love, girl gets heartbroken. Same old shit, same old story.
Du blir knust. Du slutter å spise. Du slutter å le. Du slutter å smile.
Dager går, nye dager kommer. Du blir liksom aldri helt ferdig med det.
Helt til én dag, når du står opp, og føler deg litt lett på tå. Du føler deg litt bedre. Du vil feire.
En sort, ny kjole, blodrøde negler. Lange forføreriske lokker faller tilfeldig over skuldrene. Du møter dine beste venninner på byens kuleste utested. Du er i gang.
Din nye lett-på-tå-innstilling gjør deg modig - du er en våghals. Du leger alle sår, du føler deg helbredet. Du stopper ikke før du må, før du rett og slett ikke klarer mer. Før det blir svart.

Søndagsmorgen. Du står opp. Verden er ikke som i går.

Ingen kommentarer: