torsdag 3. mai 2012

Tvunget til å underholde

Mytene om at dyr i norske sirkus trenes uten vold, og lever under bedre forhold enn andre sirkusdyr i resten av verden, eksisterer på tross av at bransjen er uttalt internasjonal, og numrene, særlig de som involverer dyr, er innleid. I Norge ser man de samme transportvognene, repetisjonsmetodene, og de samme trenere og dyr, som man ser på sirkus ellers i Europa. Likevel eksisterer en naiv forestilling om at det å være sirkusdyr i Norge skulle innebære en bedre skjebne – en forestilling som mangler basis i realitetene.

Den gode, lykkelige "æææh"-følelsen min fra i går forsvant lett da jeg så denne videoen, og leste om sirkusdyr på NOAHs nettsider. Jeg satt med hånden over gapet og fikk tårer i øynene. Jeg har aldri støttet sirkusenes bruk av dyr, og kan ikke si jeg gir dem mer støtte etter dette. Den er litt lang, ca 20 minutter, men den fortjener oppmerksomhet!

Hva NOAH selv sier om videoen:
"NOAH – for dyrs rettigheter i samarbeid med  Animal Defenders International (ADI) har filmet og fotografert forhold for dyr i norske og internasjonale sirkus. Dette resulterte i filmen «Tvunget til å underholde». Her avsløres den globale sirkusindustriens skyggesider: Milelange dyretransporter, timesvis med fastlenking og innesperring, meningsløse kunster og trening med vold og tvang."


Tvunget til å underholde from NOAH - for dyrs rettigheter on Vimeo.


Det er også fint om du skriver under på kampanjen her.

For å vise mer støtte kan du også ta ned sirkusplakater (fra sirkus som du vet bruker dyr) som henger på lyktestolper, trær etc. Plakatene er ulovlige å henge opp der, og kommunen kan anmelde sirkusene for å henge opp plakater på kommunal eiendom. Derfor er det helt lovlig å ta dem ned – samtidig som du hindrer at sirkuset reklamerer for sin misbruk av dyr.


Flere norske kjente navn har også engasjert seg i kampen om sirkusdyrene. 
Her er et sitat av forfatter Tor Åge Bringsværd;
Vi mennesker er en arrogant art. Vi mener – i fullt alvor – at vi er livets egentlige og ypperste mening, og at alt annet bare er tidligere (mislykkede?) og mindreverdige skapninger. Dyrene er uten sjel, lærer vi våre barn – derfor kan vi herje med dem som vi lyster, enten det er som arbeidsslaver, forsøkskaniner eller middagsmat. Tydeligst kommer dette herrefolksynet til uttrykk i den mest vulgære delen av vår gamle cirkustradisjon: Den som lærer bjørner å danse og pudler å sykle, eller setter kjøkkenforkler på elefanter. Den som får publikum til å gapskratte og peke, og rope at de (dyrene) er jo nesten akkurat som mennesker! For det er slik vi liker dyrene best – ikke når de er seg selv, men når de er utkledd og imiterer oss. Eller når et menneske i juglete las-vegas-klær bare ved å slå i luften med en pisk, kan få gamle tannløse løver til å hoppe frem og tilbake på taburetter. Da kan vi hovere – da kan vi virkelig nyte vår suverene herskerstilling. At det er til å spy av? Naturligvis.


Pssst! På sistnevnte link finner du også en kjempeflott artikkel om hvordan du kan forklare sirkusenes urett til barna. Se her! Se også lister over ja-sirkus og nei-sirkus.

Ingen kommentarer: