onsdag 10. april 2013

Upublisert, publisert

Jeg kom over et upublisert innlegg, som jeg en gang i tiden sikkert hadde tenkt å publisere. Jeg skjønner hvorfor det aldri ble publisert da, for det er jo ukomplett. Dette er liksom bare en slags innledning føler jeg. Men nå publiserer jeg det, så kommer kanskje fortsettelsen til meg etterhvert.


Han kjente pusten hennes i nakken. Den varme, deilige pusten. Som en tropisk bris ei kald vinternatt. Hvor hadde han vært? Ingen visste. Ingen visste hvorfor. Ingen visste noen ting som helst. Han hadde bare forsvunnet. Reist fra alt, og alle. Han hadde latt henne sitte igjen alene. Alene, uten så mye som et hint, eller et ord. Ikke en lyd. Ingen forvarsel. Han hadde bare løpt. Løpt over åkeren, elva. Han hadde løpt så fort bena kunne bære ham. Han hadde løpt til han fant noen som ville ta ham med videre. Videre til hvor som helst. Ingen mål. Ingen mening. Bare vekk. Vekk fra alt, og alle. Vekk fra det uvirkelige, det absurde. Vekk fra kjærligheten. Hva var det, som kunne drive ham vekk fra kjærligheten? Den gode, trygge kjærligheten. Den fantastiske, eviglange kjærligheten. De hadde vært et par i seks herlige år. Helt plutselig, bare på et lite øyeblikk, hadde han lagt alt dette i grus. Og nå var han tilbake. Hun forsto ikke. Ingen forsto. Det hele kjentes ut som en drøm.

Ingen kommentarer: